Diagnotisering

Diagnostisk utredning av autismespekterforstyrrelser gjøres vanligvis i spesialisthelsetjenesten, oftest ved sykehusenes avdelinger for habilitering eller psykisk helse. Her kan du få informasjon om hvem du kan kontakte for å bli henvist og hvem som gir tilbud (HABU, BUP, HAVO, DPS).

Ulike instanser kan henvise til utredning, men det mest vanlige er å kontakte fastlegen for å få henvisning. 

Hvem gir tilbud om diagnostisering?
Ansvaret for slike utredninger er organisert på forskjellige måter i de ulike områder av landet. Det må forventes at fastlegene har oversikt over hvor henvisningen skal sendes, avhengig av bosted, alder og tilstandsbilde. 

Barn og unge under 18 år henvises til enten en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller avdeling for barnehabilitering (HABU). Voksne (18 år og eldre) henvises til en poliklinikk i psykisk helsevern (distriktspsykiatrisk senter; DPS) eller habiliteringstjenesten for voksne (HAVO). I de fleste helseforetakene har habiliteringstjenesten ansvaret for utredning ved mistanke om tidlig-debuterende utviklingsforstyrrelse (herunder barneautisme, forsinket språkutvikling og/eller nedsatt evnenivå/utviklingshemning). Psykisk helsevern (BUP og DPS) har vanligvis ansvar for de som fremviser normale evner og språk (som f.eks. ved mistanke om Asperger syndrom). Andre steder er utredning og diagnostikk tillagt det psykiske helsevernet, mens ansvar for oppfølging og tiltak er tillagt habiliteringstjenesten. Videre kan tjenestene til henholdsvis barn og til voksne være organisert på forskjellige måter.  

Enkelte helseforetak har samlet ansvaret for alle med autismespekterdiagnose, uansett alder og funksjon, i en sentral enhet. De ulike løsningene på dette området medfører dessverre at dagens organisering av spesialisthelsetjenesten blir uoversiktlig. Det gjør det vanskelig for brukerne å vite hvem som har ansvar for hvilke deler av helsehjelpen og hvordan pasientforløpet er organisert, fra utredning og diagnostisering til behandling og oppfølging/tiltak. Mange brukere opplever å falle mellom to stoler og å bli sendt mellom ulike enheter. Dette medvirker til at avklaring av diagnose i noen tilfeller dessverre kan ta lengre tid. Diagnostisk utredning gjøres vanligvis av et tverrfaglig sammensatt team (noen steder kalt «autismeteam») i spesialisthelsetjenesten. Slike utredningsteam består ofte av lege, psykolog, pedagog og/eller miljøterapeut/vernepleier, men sammensetningen kan variere. Det viktigste er at utredningsteamet har realkompetanse om autisme, dvs. relevant videreutdanning og erfaring. 

Les mer om diagnostisering og ASD på helsenorge sine sider: Helsenorge

Del:
Ordet diagnose
Ordet diagnose kommer fra gresk, og betyr noe sånt som «å skille fra hverandre ved hjelp av kunnskap». Når vi diagnostiserer prøver vi med andre ord å skille personens symptombilde fra andre mulige tilstander, og koble det vi finner sammen med kunnskap vi har på området.
Nyttige ressurser
www.helsenorge.no