Autisme er et spekter som har felles kjennetegn, vansker og kommer i ulike grader og varianter. Autisme er en nevroutviklingsdiagnose som forekommer hos barn, unge og voksne. Vanskene oppstår gjerne i barnealder og er funksjonsvansker knyttet til modning av sentralnervesystemet. Internasjonalt omtales autismespekteret med forkortelsen ASD (Autism Spectrum Disorders). I Norge brukes også forkortelsen ASF (autismespekterforstyrrelse). Autismeforeningen i Norge har valgt å hovedsakelig bruke ASD etter tilbakemeldinger fra medlemmer som synes at begrepet “forstyrrelse” ikke føles riktig.
Det er opp til den enkelte om man vil omtale seg selv som autist, har autisme, har Asperger syndrom eller er en person med ASD. Noen oppfatter det som sin identitet, mens andre tenker at man har en diagnose man lever med. Noen vil beskrive at det å ha en autismespekterdiagnose vil si at hjernen jobber litt annerledes.
Tidligere ble autisme oppdelt i undergrupper som for eksempel barneautisme (infantil autisme), Asperger syndrom, atypisk autisme og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS). Man skal nå, ifølge DSM-5 og ICD-11, definere autismespekteret som en tilstand hvor alvorlighetsgrad av kriteriene skal beskrives.
Hovedområdene ved ASD:
- Uvanlig sosialt samspill med andre
- Uvanlig kommunikasjonsmønster
- Begrenset, gjentakende atferdsmønster, interesser eller aktiviteter
Nærmere beskrivelse av diagnosekriteriene kan du lese her: Regional retningslinje for utredning og diagnostisering eller her: Diagnosekriterer (engelsk side)
Mange på autismespekteret har økt sårbarhet for å utvikle tilleggsvansker som for eksempel psykiske lidelser, epilepsi og søvnvansker. Les mer om ASD og tilleggsvansker: her [sett inn lenke til sidens informasjon om dette].
Forekomst
Forskning viser at så mange som én prosent av befolkningen kan befinne seg på autismespekteret. I de senere år har det vært en stadig økning av personer som får ASD-diagnosen, og det forklares gjerne med bedre diagnostisering, spesielt av personer med mildere symptomer. Det skyldes sannsynligvis en bedre kjennskap til hva som kjennetegner et normalt utviklingsforløp, økt gjenkjenning også av milde utviklingsavvik og økt kompetanse hos fagfolk.
Fortsatt får flere gutter enn jenter en ASD-diagnose. Mange jenter/kvinner blir voksne før vanskene blir forstått som autismespekter. Det kan synes som om mange kvinner maskerer vanskene sine i større grad.
Jenter blir ofte diagnostisert tidligst i tenårene eller senere. En grunn til dette er at jenter oftere bruker maskering som teknikk for å mestre sosiale situasjoner og reagerer ofte på utfordringer med å bli stille og innadvendte. Les mer om jenter og maskering her: Jenter og ASD
Årsak
Årsakene til ASD er sammensatte. Det er enighet om at arvelige faktorer har stor betydning, og at forskjellige nevrobiologiske faktorer disponerer for både annerledes utvikling og forståelsesvansker, også kalt kognitive vansker.
Diagnostisering
En diagnose settes på grunnlag av en vurdering av atferdsmønstre, væremåte og personens utviklingshistorie. Grundige observasjoner og systematisk kartleggingsarbeid ligger til grunn for vurderingen. En diagnostisk vurdering gjøres som oftest av et tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten, vanligvis habiliteringstjenesten eller psykisk helsevern, etter henvisning fra fastlege.
Det finnes ingen entydige biomarkører (medisinske tester) som kan gi svar på om en person har en ASD, men det er etterhvert vanligere å gjøre genetisk utredning av personer med autisme, spesielt når personen også har utviklingshemming eller alvorlig tilleggsproblematikk.Personer på autismespekteret kan ha tilleggsvansker som ADHD, Tourettes syndrom, utviklingshemming/lærevansker, epilepsi, søvnvansker og spiseforstyrrelser. Mange er også sårbare for å utvikle psykiske lidelser.
Symptomer og tidlige kjennetegn
Symptomer på ASD kan i en del tilfeller oppdages forholdsvis tidlig, slik at diagnose kan settes allerede ved to-tre årsalder. Imidlertid kan kjennetegnene være mindre tydelige hos yngre barn, og det kan være store individuelle forskjeller. Derfor er det noen ganger vanskelig å konkludere med en sikker diagnose for de yngste.
Tidlige kjennetegn på ASD kan for eksempel være mangelfull bruk av gester, avvikende blikkontakt eller forsinket utvikling av språk. Tilbakegang eller stagnasjon av språk eller sosiale ferdigheter kan være tegn, uansett alder.
For personer med ASD som fungerer relativt godt i tidlige barneår kan tegnene kan bli tydeligere når omgivelsene i sen barne- og ungdomstid stiller større krav til evner til sosialt samspill og forståelse av mer komplekse sosiale spilleregler.
Det er i praksis stor variasjon i hvilken alder det kan stilles en sikker diagnose. Jenter blir ofte diagnostisert tidligst i tenårene eller senere. En grunn til dette er at jenter oftere bruker maskering som teknikk for å mestre sosiale situasjoner, og reagerer ofte på utfordringer med å bli stille og innadvendte.
Personer med ASD kan ha en spesiell væremåte eller oppføre seg annerledes. Det kan lett oppstå misforståelser som noen ganger gjør at man oppfattes som uhøflig eller uinteressert. Det kan være vanskelig å vurdere hva en person med ASD egentlig klarer, som kan medføre at det settes for høye/lave eller urealistiske krav.
Mange kan ha vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. Dagliglivets krav kan bli utfordrende fordi de er sårbare for stress, krav, mas og kritikk. Mange har også vansker med planlegging og organisering, noe som kalles eksekutive funksjonsvansker.
Helse Sør-øst har utarbeidet materiell rettet mot fagpersoner med ansvar for utredning og diagnostisering av barn med ASD: autismeplakaten.no
