Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Kommunikasjon er et av hovedområdene personer med autismespekterdiagnoser (ASD) har vansker med. Hvordan kommunikasjonsvansken arter seg vil variere fra person til person.Personer med behov for ASK er barn, unge og voksne som må bruke andre former enn tale i direkte kommunikasjon med andre. Å kommunisere på andre måter kalles alternativ og supplerende kommunikasjon, forkortet til ASK.

Personer med ASD kan i varierende grad ha vansker med felles fokus, oppmerksomhet mot andre, turtaking, å henvende seg til andre og generalisering. Dette er vansker som igjen påvirker kommunikasjonen. 

Så mange som 30-50% mangler helt eller delvis et talespråk. For denne gruppen vil det være aktuelt å etablere en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform. 

Retten til ASK er regulert i barnehageloven § 39, opplæringsloven § 2-16, opplæringsloven § 3-13 og opplæringsloven §4A-13

ASK er personens språk, og måte å uttrykke seg på. Det er helt nødvendig for denne personens utvikling at hen får opplæring i, og har tilgang på dette språket.

Dette gjelder uansett hvilket utviklingsnivå personen befinner seg på, uavhengig av måten personen kommuniserer på, og hvor lang tid personen trenger for å lære det.

ASK er et også betegnelsen på et pedagogisk og tverrfaglig fagområde som rommer kunnskap om hva som skal til for at personer med behov for ASK kan kommunisere best mulig.

Formålet med en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform vil være å minske gapet mellom forståelse og produksjon av kommunikasjon, eller mellom personen som bruker ASK sin språkforståelse og det han kan uttrykke. ASK vil kunne støtte personen i sin utvikling av kommunikasjon og det vil være viktig å komme raskt i gang, ikke vent å se. Bruk av bilder/symboler og tegn til tale vil også kunne ha en positiv innvirkning på den som bruker ASK sin språkforståelse.

Noe å kommunisere med
ASK er alle andre måter å kommunisere ansikt til ansikt på, enn talespråk. Det finnes ulike tegnsystemer. 

Tetzchner og Martinsen (2002) deler tegnsystemene inn i tre:

• Grafiske tegn 
• Manuelle tegn
• Materielle tegn 

Materielle tegn er for eksempel konkreter og miniatyrer. Manuelle tegn er håndtegn. Grafiske tegn er symboler, foto og skrift. 

Teksten går nå videre inn på  håndtegn brukt i tegn til tale og bilder/symboler. Og videre, inn på ulike måter å organisere symbolene på og hjelpemidler.

Grafiske tegn
Det finnes mange ulike grafiske tegn. De mest brukte i Norge er (Picture Communication Symbols (PCS), Widgit Literacy symbols (WLS), Symbolstix, foto og skrift.

De grafiske tegnene kan organiseres på ulike måter både i papirmateriell og digitale løsninger.

Manuelle tegn
“Tegn til tale” er en metode eller tegnsystem der man setter tegn til nøkkelord i en setning. Hensikten med Tegn til tale er å få i gang samspill og kommunikasjon. Man bruker det norske talespråkets grammatikk. Man skal alltid bruke tale parallelt med at man viser tegn. Videre er det et mål at tegnene skal fremme personens språkforståelse og egen kommunikasjon. 

“Ett skritt foran” er et fint og innholdsrikt nettsted for de som trenger Tegn til tale. Nettstedet inneholder både teori og aktiviteter som kan brukes sammen med barna som skal lære/bruke Tegn til tale.

https://www.acm1.no/ettskrittforan/index.html

Hjelpemidler
Det finnes mange ulike kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med behov for ASK. Det er vanlig å dele de inn i tre:

• Papirbaserte hjelpemidler
• Lavteknologiske hjelpemidler
• Høyteknologiske hjelpemidler

Papirbaserte hjelpemidler
Papirbaserte hjelpemiddel er grafiske symboler, skrift og foto trykket på papir.

Når vi snakker sammen, peker vi på eller viser frem de grafiske symbolene eller skriften, samtidig som vi setter ord på det vi peker på. Det kaller vi å pekeprate.

Papirbaserte hjelpemidler kan organiseres som enkeltstående symboler, tematavler/samtaleplater eller som kommunikasjonsbøker. Det finnes ulike måter å organisere ordforrådet på og ulike tilnærminger til innlæring og bruk av ordforråd.

Det vil være viktig med et godt verktøyprogram for å lage kommunikasjonsmateriellet. Det kan søkes hos nav hjelpemiddelsentralen.

Lavteknologiske hjelpemidler
“Bryter” er et hjelpemiddel der man kan lese inn ord eller en beskjed. Det man har spilt inn leses av ved å trykke på bryteren. I tillegg til at Bryter gir personen en stemme, er det en fin måte å jobbe med grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som felles fokus, årsak-virkning og turtaking.

Bryteren kan for eksempel brukes dersom man ønsker å si navnet sitt ved opprop, under en samlingsstund medsynging og medlesing eller i tilrettelagte lekeaktiviteter som såpeboble- og ballonglek. 

kommunikasjon handler om å formidle et budskap, ens ønsker og samspill med andre og omverden. Kommunikasjon er en måte å få ting man ønsker til å skje. Det er dermed personens ønsker som gir føringer for hvordan for eksempel en bryter kan brukes. La oss ta utgangspunkt i en elev med ASD, som var svært begeistret for lek med såpebobler, og hvordan vi da brukte bryteren som kommunikasjonshjelpemiddel i leken: 

Eleven var glad i såpebobler.

Vi spilte inn “blåse” på bryteren og festet et symbol av blåse på bryteren. Når eleven trykket på “blåse” ville samspillspartneren blåse såpebobler. 

Først ble det vist eleven hva som skjedde når man sier “blåse” med bryteren. Eleven var veldig motivert for å blåse og trykte raskt på bryteren.

Gjennom leken endret elevens blikkontakt seg, hun  hadde mer blikk opp mot samspillspartner, i tillegg erfarte hun at hun kunne påvirke en annen part med å kommunisere gjennom bryteren. 

Høyteknologiske hjelpemidler
Høyteknologiske hjelpemidler kan for eksempel være talemaskiner som enten er bygd opp med symboler eller skrift.

Maskinene kommer i mange størrelser og varianter. Det kan være nettbrett som er skreddersydde for kommunikasjon, eller mer allment brukte nettbrett og smarttelefoner med apper for kommunikasjon (som for eksempel iPad og iPhone).

Talemaskinene har ulike tilpasningsmuligheter og programvare. 

Mange av programvarene og appene for kommunikasjon har ferdige oppsett, man må alltid tilpasse oppsettet ut ifra personen som skal bruke det sine interesser og behov. Det er også muligheter for å bygge opp et eget oppsett.

Nav og søknader

Det finnes mange ulike kommunikasjonshjelpemidler som kan tilpasses og brukes, i tillegg kan man lage egnet papirmateriale og da er det nyttig med et verktøyprogram. 

Man kan søke kommunikasjonshjelpemidler og verktøyprogram gjennom NAV hjelpemiddelsentralen.Ta kontakt med din lokale hjelpemiddelsentral.

På nettstedet Hjelpemiddeldatabasen finner man oversikt over rammeavtalene hjelpemiddelsentralene jobber etter og ulike hjelpemidler som kan søkes.

Noe å kommunisere om

For noen personer med ASD, kan det være vanskelig å se hensikten med kommunikasjon. Det er derfor svært viktig å ta hensyn til personens motivasjon i arbeidet med kommunikasjon.  Kommunikasjonen må med andre ord være nyttig og hensiktsmessig i perspektivet til personen med ASD. I Nordvoll skole sitt hefte om kommunikasjon skriver Torill Fjæran:

“En overbyggende dimensjon i arbeidet med kommunikasjon må derfor være motivasjon.” s. 59

Interesser og hva som motiverer oss er høyst individuelt. Vi liker forskjellige stimuli og aktiviteter. Vår livskvalitet er avhengig av at vi har et innhold i livet som samsvarer med interessene våre. Vi snakker helst om det, hører helst om det og vi søker informasjon om det.

Det å kartlegge personens interesser og behov vil være en fin start på arbeidet med å utvikle et kommunikasjonshjelpemiddel.

Det er hensiktsmessig at flere arenaer personen deltar i er med på denne prosessen, og at resultatene sammenfattes. Det å sammenfatte interessene vil gi god informasjon og det sier mye om personen på en positiv måte.

Det finnes allerede noen skjema for interessekartlegging som kan brukes, eller kan være et utgangspunkt for å utvikle et eget skjema.

Skjemaet det er linket til her er utviklet av Statped og er i utgangspunktet utviklet for mennesker med multifunksjonshemming, men det kan også kan være utgangspunkt for noen mennesker med ASD: Statped.

Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
Tidligere har jeg nevnt noen områder mennesker med ASD kan ha vansker med, her skriver jeg om hvordan man kan jobbe med felles oppmerksomhet, henvendelse og generalisering. Turtaking og fokus på kommunikasjonspartner er beskrevet under “Lavteknologiske hjelpemidler”, under bruk av bryter.

Felles oppmerksomhet
Evnen til å ha felles oppmerksomhet utgjør et viktig grunnlag for språkutvikling, kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse. Felles oppmerksomhet i spedbarnsalderen er et fundament for sosiale relasjoner og en forutsetning for tilegnelse og bruk av språk.

Felles oppmerksomhet innebærer at to personer er opptatt av den samme gjenstanden/hendelsen, og begge er klare over den andres fokus. 

Barn med ASD har vansker med felles oppmerksomhet fra tidlig alder, og trenger å øve på delferdighetene som inngår i det å ha felles oppmerksomhet. Her er det viktig å løfte frem at det ikke bare er personen med autisme som har vansker med å ha felles oppmerksomhet, men også omgivelsene som i mindre grad forventer og forsterker personens initiativ.

Dersom personen er motivert for deltakelse i sosial interaksjon så har man anledning til å øve opp ferdigheter i felles oppmerksomhet. Motivasjonen er igjen sentral.. Det innebærer å oppfatte og svare på stimuli fra miljøet.

Her kommer et praktisk eksempel på hvordan man kan legge til rette for felles oppmerksomhet: 

Et barn ser mot en leke det har interesse for, så tar den voksne leken og viser en spennende måte å leke med den på og gir leken til barnet.

Her har vi en voksen som er forventningsfull og er forsterkende med hensyn til barnets oppmerksomhet, og videre legger til rette for felles oppmerksomhet. Den voksne tar også utgangspunkt i barnets interesse. 

Henvendelse
Det å henvende seg til andre kan være utfordrende for mange mennesker med autisme. Det er i kommunikasjon viktig å huske å være bevisst på at den man kommuniserer med får med seg det man ønsker å si. Dette er også viktig å huske på når man jobber med innføring av ASK.

En måte å gjøre det på er at man er at man har en person som er «skygge». Når personen tar symbolet for det han ønsker å si fører «skyggen» personen mot kommunikasjonspartneren. Hjelpen trappes ned etter hvert som eleven mestrer selvstendig.

Generalisering
Å generalisere handler om å gi allmenn gyldighet, med andre ord å stille opp allmenne regler på grunnlag av enkelttilfeller. Å generalisere kan være vanskelig for personer med ASD. 

For å legge til rette for at personen med ASD lettere skal kunne generalisere, bør man ha ulike kommunikasjonspartnere som personen med ASD er trygg på å øve på kommunikasjonsverktøyet sammen med, og naturlige situasjoner i tillegg til strukturerte øvings-situasjoner. 

5-trinnsmodellen
5-trinnsmodellen er et fint utgangspunkt når man skal utvikle ASK-materiell. Forskere ved Penn State University har utviklet modellen. Den har fem trinn der det beskrives hva som er viktig når man skal legge til rette for å komme i gang med ASK. Prinsippene som ligger til grunn for denne modellen kan benyttes uavhengig av hvilken måte personen med behov for ASK kommuniserer på. 

De fem trinnene i modellen er: aktivitet, tilgang, ordforråd, posisjonering og strategier. Se illustrasjon nedendunder.

Illustrasjon som viser de fem trinnene i fem-trinnsmodellen.

Aktivitet
Når man skal legge til rette for aktiviteter som er motiverende, lærerike og nyttige for å øve på kommunikasjon, så er det viktig å forsøke å finne de aktivitetene som oppleves mest meningsfylte for personen. Videre så må man helst ikke legge listen alt for lavt og ikke for høyt, og man bør sikte på å treffe personens nærmeste utviklingssone. Den nærmeste utviklingssonen handler om det området av oppgaver som er for vanskelige til at man klarer dem alene, men som man kan klare med hjelp, veiledning og oppmuntring av andre som er mer kompetente. En som er mer kompetent, kan være et annet barn dersom det er snakk om et barn, eller en voksen (Stai, 2021). Dette er prinsipper fra motivasjonsteori og læringspsykologi som gjelder alle mennesker, ikke kun dem med ASD. 

Det vil være viktig og observere hva som vekker personens interesse og glede fordi det kan være en rettesnor til hva slags aktiviteter vi kan starte med. Når personen viser interesse for og responderer positivt på en aktivitet, kan det være et tegn på at vi har truffet på personens utviklingsnivå.

I arbeidet med å finne gode aktiviteter for personen vil en interessekartlegging være til god nytte. Man kan lese mer om interessekartlegging tidligere under punktet “Noe å kommunisere om.”

Tilgang
Å finne effektive måter å kommunisere på krever kartlegging. Selv om det kan være opplagt at en person renger ASK, så kan man være usikre på hva som er den beste kommunikasjonsformen.

Lengre opp på denne siden finner du informasjon om interessekartlegging. Det kan være fint å starte med dette.

For personer som jobber med personer som har ASD og har behov for ASK, så er det viktig å danne segen oversikt over om personen har jobbet med ASK-løsninger tidligere. Det er oftehensiktsmessig å bygge videre på tidligere erfaringer.

På Statped sine nettsider kan man finne en artikkel om kartlegging og utredning med tanke på valg av kommunikasjonsløsning. I henhold til artikklen vil følgende punkter inngå i en ASK-utredning: 

• Valg av uttrykksform:
  • Er det grafiske tegn/symboler, håndtegn, taktile tegn denne personen trenger? 
• Valg av aktuelt symbolsystem:
  • Hvilket symbolsett, foto ellerskrift?
    • Dersom personen kan skrive, så finnes det flere talemaskiner og kommunikasjonsapper som kan brukes.
• Vurdering av kompleksitet i ASK-løsningen:
  • Hvor stort ordforråd, hvor mange felt på hver side, hvor stor avstand mellom feltene og så videre?
• Valg av hjelpemiddel:
  • Hvilket hjelpemiddel er egnet til denne personen.
    • Her kan man også søke NAV, hjelpemiddelsentralen om utprøving, de gjør ikke en utredning, men kan vise ulike hjelpemiddel og deres funksjoner.
• ASK i bruk:
  • Hvilken kompetanse finnes og hvor kan vi hente inn eller hvordan kan vi bygge mer kompetanse i miljøet rundt personen?

I Statped sitt hefte Samspill, lek og kommunikasjon, skriver de at det er bedre å gå i gang med noe enn å vente på et svar om det beste valget. 

Kartlegging og bruk går ofte hånd i hånd, henger sammen.

Ordforråd
Mennesker med talespråk vil selvstendig velge de ordene de ønsker å bruke fra et stort utvalg av ord som de hører i hverdagen. Mennesker som bruker ASK vil selvstendig velge ord de vil bruke, men da fra det ordforrådet andre har gjort tilgjengelig for dem. Det kan være nyttig å gjøre seg noen tanker rundt dette når man bruker verktøyet. Språk er også et uttrykk for identitet. 

Det er også viktig at ordforrådet er tilpasset personens interesser og utviklingsnivå.

Forskning ved Penn State University viser at personer kommuniserer mer hvis de har tilgang til ord som de synes er morsomme og interessante.

Velg ord fra ulike ordklasser slik at personen kan uttrykke mer og også kanskje sette sammen til flerordsytringer. 

Det finnes ulike måter å gå frem på når man skal velge ordforråd, man kan for eksempel observere personen du skal finne ordforråd til i kommunikative situasjoner, eller du kan observere andre i samme situasjon og se hvilke ord de bruker.

Posisjonering
Når man har funnet situasjon eller aktivitet, kommunikasjonsform og ordforråd, trenger vi å legge til rette praktisk slik at personen skal mestre å kommunisere. Light og Drager (årstall) trekker frem tre ting å tenke på, med utgangspunkt i elever som lærer seg ASK:

1. Elevens posisjon: For å delta aktivt i samspillet må eleven se, høre samt ha kommunikasjonshjelpemiddel og leker innenfor rekkevidde.

2. Samtalepartners posisjon:Samtalepartner må sitte så han lett får kontakt med eleven samt har kommunikasjonshjelpemiddel og leker innenfor rekkevidde.

3. Hverdagen er full av kommunikasjon:eleven bør ha tilgang til sin kommunikasjonsmåte til enhver tid. Om eleven har en talemaskin bør den stå på slik at den alltid er klar til bruk. 

Strategier
Vi som kommunikasjonspartnere og nærpersoner er ASK-brukerens viktigste ressurs for å lære å kommunisere.

Gi personen mange muligheter til å kommunisere, man lærer språk- og kommunikasjonsferdigheter gjennom å praktisere det gjentatte ganger.

Det er viktig at vi er gode modeller. Mennesker som ikke har et funksjonelt talespråk, trenger at vi viser dem hvordan de kan si det samme ved hjelp av ASK. Barn som utvikler talespråk har veldig mange modeller og repetisjoner, det må vi prøve å gi mennesker som bruker ASK også.

Det at du støtter din tale med tegn eller symboler vil hjelpe personen i å se hvordan han selv kan kommunisere samt støtte eleven i å forstå hva du sier.

Vi som kommunikasjonspartnere må vente og forvente kommunikasjon. Mange personer kan bruke tid på å formidle det de vil si, det er viktig å ta høyde for personens latenstid. Det er viktig å vente på personen, ikke passiv venting, men å vente med forventning om at personen har noe å si. 

Det er viktig at vi svarer på personens kommunikative initiativ. Når vi svarer på personens initiativ kan personen lære at: kommunikasjon er gøy, kommunikasjon får noe til å skje og det kan knytte personen nærmere til andre mennesker.

Noen personer utvikler en kommunikativ passivitet når de mislykkes i kommunikasjon, mens andre igjen kan bli frustrerte og utvikle en negativ atferd, skriver Tetzchner og Martinsen (2002).

Det er også viktig at vi som kommunikasjonspartnere er entusiastiske og har det morsomt, det vil også påvirke personen som bruker ASK.

Metoder

Her er noen metoder for å komme i gang med ASK og videreutvikle kommunikasjonsferdigheter.

Modellering
Modellering er en strategi der kommunikasjonspartner bruker ASK løsningen i tillegg til sin tale.

Mennesker som ikke har et funksjonelt talespråk, trenger at vi viser dem hvordan de kan prate ved hjelp av håndtegn og symboler. Barn som utvikler talespråk har veldig mange modeller og repetisjoner, det må vi også prøve å gi mennesker som bruker ASK. Om personen skal kommunisere med håndtegn eller symboler er det viktig at du som er kommunikasjonspartner kan kommunikasjonsformen litt bedre enn personen som bruker ASK. Det trengs at du øver på håndtegn som skal brukes eller pekeprating med symboler. 

I starten modellerer vi uten krav til personen som bruker ASK, etter hvert kan vi invitere personen inn ved for eksempel en forventningsfull pause. 

Modellering er en effektiv intervensjonsmetode for innføring av ASK og språkutvikling med ASK. Referanser…..  Beukelman og Light, 2020

Picture Exchange Communication System (PECS)
PECS er en metode for barn som mangler talespråk, ikke henvender seg og der hvor man er usikker på om man forstår bilder/symboler.

Statped skriver på sine nettsider at PECS kan være en fin måte å komme i gang med kommunikasjon på, men at mange vil trenge å kommunisere på mer varierte måter enn det PECS gir mulighet for etter hvert: .

For mer informasjon om PECS gå inn på linken under hvor Statped har skrevet mer om metoden: Statped.

Talking Mats 
Talking Mats er en metode å strukturere en samtale på. Metoden kan hjelpe mennesker med kommunikasjonsvansker og/eller kognitive vansker til å uttrykke meninger knyttet til et tema. Samtaleleder stiller åpne spørsmål, deltakeren svarer ved å plassere bilder/symboler under en visuell vurderingsskala på en matte.

Språkmiljø og holdninger.
Miljøet rundt personen som trenger ASK og våre holdninger er viktig og avgjørende for personens utvikling i bruk av ASK.

Vi lærer språk i det språkmiljøet vi vokser opp i, og språkmiljøet vil være viktig for vår kommunikative utvikling. Det er derfor vi lærer norsk i Norge og svensk i Sverige​.

For mennesker som bruker en alternativ og supplerende kommunikasjonsform vil språkmiljøet ha en utvidet betydning, for her må også kommunikasjonspartnerne lære seg og bruke personens alternative kommunikasjonsform.​

​

Vi kan si at språkmiljøet har to viktige oppgaver:​

• Gi språklig stimulering gjennom andre personers bruk av språk.​
• Gi mulighet til å bruke eget språk.​

I artikkelen “Språkmiljø – tanker om prinsipielle og praktiske sider.” trekker Østvik frem ulike komponenter i språkmiljøet:

• Begrepsforståelse
• Kommunikasjonspartnere
• Fysisk miljø
• Meningsfulle og motiverende aktiviteter, tema, situasjoner og miljø
• Kommunikasjonsmateriell og -hjelpemidler
• Språkmodeller
• Holdninger
• Barrierer

Våre holdninger til hvordan personen kommuniserer, og til hvilke faktorer som er viktige i personens kommunikasjon vil være avgjørende for utviklingen av et godt språkmiljø. Holdninger speiler hvilke forventninger vi har til personens kommunikasjon og til oss selv, men samtidig kan de være uttrykk for hvor villige vi er til å gjøre framtidige endringer for å kunne fremme personens kommunikasjon. (Østvik, 2008, s…)

Jørn Østvik har skrevet artikkelen “Språkmiljø – tanker om prinsipielle og praktiske sider” den finner dere med å følge linken under.