Dagsenter ikke en lovregulert tjeneste
Kommunen har plikt til å tilby en meningsfull hverdag, men dagsenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Dersom man ikke har dagsenter, så må man tilby annen hjelp på dagtid. De fleste kommuner velger å tilby dagsenter, siden de da kan ivareta flere brukere med færre ansatte, samtidig som deltakerne i de fleste tilfeller har glede av å møte andre og å være i et fellesskap. Deltakelse på dagsenter vil gi en en variasjon i hverdagen.
Enkeltvedtak
Er det ønskelig med plass på et slikt aktivitetssenter, så må man søke om det, og det skal fattes enkeltvedtak. Innvilgelse av plass vil være avhengig av at det er ledig plass. De fleste kommuner har egne søknadsskjemar som de ønsker blir brukt når man søker om slike tjenester, men det er ikke et vilkår at man bruker skjemaet. Kommunen har plikt til å behandle alle søknader som kommer.
Klagebehandling
Siden dagsenter ikke er en tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven, faller et vedtak om dagsenterplass (eller et vedtak om nei til slik plass) utenfor pasient- og brukerrettighetslovens klageregler.
Det er derfor ikke Statsforvalteren som er klageinstans i disse sakene.
En klage som gjelder dagsenterplass skal først behandles av kommunen (eventuelt bydelen) som fattet det vedtak du klager på.
Dersom kommunen (bydelen) ikke tar klagen til følge skal saken sendes kommunens egen klagenemnd for endelig avgjørelse.
