Når en autismespekterdiagnose (ASD) blir stilt mens barnet går i barnehagen, er det viktig å starte forberedelsene tidlig for å sikre en god overgang til skolen. En god oppstart kan legge grunnlaget for resten av skoleløpet.
Overganger innebærer ofte usikkerhet for både barnet og foreldrene. Overgangen fra barnehage til skole og mellom ulike skoleløp er for flere barn med autisme utfordrende og kan fremme angst og vegring hos barna. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Hva som er «i god tid», vil være ulikt basert på barnets behov og skolens rammebetingelser og kompetanse. Lærerne kan streve med å legge til rette for eleven og kan ha begrenset med ressurser.
Forberedelsene til skolestart varierer og det vanligste er at en starter ett til to år før skolestart, men for noen barn begynner man tre til fire år i forveien, hvis det involverer mange aktører og ut fra barnets behov. For barn som har spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er det ofte etablert rutiner for overføring av informasjon til skolen. Det skal ha blitt gjennomført samarbeidsmøter med barnehagen før barnet begynner på skolen slik at en kan få til en så god skolestart som mulig for barnet.
Her er noen anbefalte tiltak:
Kommunikasjon med skoleledelsen og pedagogisk personal
For barn som har spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er det etablert rutiner for overføring av informasjon til skolen. Det er viktig at det blir gjennomført samarbeidsmøter mellom barnehagen og skole og at samarbeidet starter i god tid før skolestart. Tilrettelegging forutsetter at skoleledelsen og pedagogisk personal kjenner til de grunnleggende utfordringene som elever med diagnosene har generelt og den enkelte elev spesielt. Slik informasjon er helt avgjørende for at skolen skal tilrettelegge for eleven.
Tidlig valg av kontaktlærer
Rektoren bør være tidlig ute med å velge ut kontaktlæreren og pedagogisk team, slik at teamet kan bli kjent med barnet, delta på relevante kurs, observere barnet i barnehagen og ha møter med barnet og foreldrene før oppstart. Det bør utarbeides en overføringsplan for skolestart.
Barnet/eleven
Barnet bør gjøre seg kjent med skolen og lærerne i god tid før oppstart. Tiltak kan være besøk og hospitering på skolen og bli kjent med skoleveien, skolebygget og uteområder. Det er viktig at elevens stemme blir hørt ved utarbeidelse av planer og tilretteleggingstiltak.
Individuell tilrettelegging
En god oppstart krever individuell tilrettelegging basert på barnets behov. Dette kan inkludere utarbeidelse av dagsplaner, ukeplaner og halvårsplaner for å skape forutsigbarhet. Les mer (link til tilrettelgeggingssiden).
Skape trygghet og trivsel
Tydelig klasseledelse, forutsigbar skolehverdag og tilstrekkelig voksenoppfølging er viktige faktorer som bidrar til trivsel og trygghet hos elever med ASD. Dette legger grunnlaget for bedre læring.
Hjem-skole samarbeid
Et godt samarbeid er viktig for alle elever, men avgjørende for elever med autisme. Hjem-skole-samarbeidet er spesielt utsatt for spenninger og konflikter. Det er påvist at samarbeidet stort sett foregår på skolens premisser, og at det oppleves utfordrende for foreldre å ta opp vanskeligheter med skolen. Skolens kultur, system og rutiner samt lærerens profesjonelle og personlige kompetanse er avgjørende for å kunne legge til rette for foreldreinvolvering i skolen. Et fellestrekk i klagesaker til Statsforvalteren er store samarbeidsproblemer mellom kommunen og den aktuelle familien. Det er ofte uoverensstemmelser mellom foreldrenes forventninger og tilbudet som gis både når det gjelder økonomi og mål for opplæringen.
Mellomtrinnet 5. til 7. klasse
Overgangen til mellomtrinnet kan være utfordrende for noen elever med ASD. Kravene øker, fagene blir mer omfattende og stiller større krav til selvstendighet. Elevene og deres interesser endrer seg, og nå legges det større vekt på det sosiale samspillet, som for mange med ASD er utfordrende å følge med på. Alle disse endringene og uforutsigbarheten kan føre til skolevegring, atferdsvansker og psykiske utfordringer. Det er derfor viktig at skolen har fokus på disse områdene og arbeider forebyggende for å skape gode overganger.
For å øke den sosiale deltakelsen hos barn med ASD er det behov for en rekke tiltak. Målet er å øke trivsel og sosial deltakelse og bidra til å forebygge sosiale problemer og ekskludering fra barnemiljøet.
Ved å legge vekt på tidlig innsats, individuell tilrettelegging, skape forutsigbarhet og trygghet, kan man bidra til en bedre oppstart og skoleløp for elever med ASD. Det er viktig å være oppmerksom på alle overgangsperioder, særlig overgangen til mellomtrinnet som kan være spesielt krevende for barn med ASD. Les mer om: overganger.
Anbefalte tiltak
Omvendt integrering
En velger først ut aktiviteter som barnet med ASD mestrer godt og er interessert i å gjøre. Deretter finner man fram til ett eller to barn som har de samme interessene og setter dem til å gjøre aktiviteten sammen med barnet med ASD.
Støtte til selvstendighet og læring av sosiale ferdigheter
For barn med ASD er ikke de sosiale reglene innlysende og disse må derfor bli forklart på en konkret og eksplisitt måte i forkant av bestemte situasjoner. Her kan en ta i bruk sosiale historier og ulike visuelle virkemidler for å konkretisere slike situasjoner og trene på disse. Opplæring, forklaring og øvelse av ulike regler og ferdigheter bør foregå i enerom, i rolige og trygge omgivelser slik at elevene er i stand til å øve og mestre disse ferdighetene i møte med medelever.
Elevens fremtoning
Det er vanlig at skolebarn er nådeløse og har en tendens til å utelukke andre barn som de oppfatter som annerledes. Barn med ASD som skiller seg ut på en synlig måte vil derfor kunne være ekstra sårbare for utestenging og mobbing. God hygiene er viktig, særlig etter hvert som elevene blir eldre og blir mer opptatt av sin egen fremtoning.
