Barnehage, autisme og spesialpedagogisk hjelp

Allerede i småbarnsalder føler noen foreldre at det er noe som er annerledes med barnet sitt. Det kan være annerledes sosialt samspill, bortfall eller manglende pludring. Trives alene og har en annerledes måte å leke på. Foreldre kan oppleve at når de forteller om bekymringen sin, får de “en vent og se” holdning fra helsestasjon, lege eller barnehage. Det er dessverre ennå slik at mange får diagnosen satt for sent, men magefølelsen stemmer ofte. Men om det er god tilrettelegging og barnet har det bra så kan det noen ganger være riktig å vente med utredning for å se hvordan barnet utvikler seg.

Barnehagen er et viktig sted for utvikling, lek og læring hos alle barn. I barnehagen kan barn som trenger hjelp og støtte oppdages tidlig og få god hjelp.

Ved barnehagestart har ofte barn med autisme ikke fått en diagnose. Foreldre til barn som viser tegn til forsinket utvikling før barnehagestart har gjerne innarbeidet gode strategier for å legge til rette for at barnet skal ha det bra, disse strategiene er det viktig at personalet får kunnskap om. Foreldre/foresatte er oftest en ressurs og bør tas med på rådgivning og drøftinger da god dialog og godt samarbeid er viktig for å sikre barnets beste. Noen foreldre kan bli svært overrasket over at pedagogene i barnehagen uttrykker bekymring over barnets utvikling og “lufter” sine tanker rundt en eventuell autismediagnose. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører og angår barn. Tidlig innsats er avgjørende for å sikre riktig og god hjelp. 

Du kan lese mer om tilrettelegging i barnehage her: Statped

Hva er spesialpedagogisk hjelp?

Barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp har rett på det, uavhengig om barnet går i barnehage eller ikke. Reglene om spesialpedagogisk hjelp står i barnehageloven kap 7.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. 

Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Barnehageloven § 38 og § 39 gir barnehagebarn rett til opplæring og bruk av både tegnspråk og ASK. 

Tilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med foreldrene. Det skal en gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og den utvikling barnet har hatt. Foreldre og kommunen skal motta denne oversikten og vurderingen.

Kommunen kan ikke gi avslag på søknad om spesialpedagogisk hjelp av økonomiske hensyn. Kommunen kan kun avslå en søknad hvis barnet ikke har “særlige behov”.

I følge barnekonvensjonen skal saksbehandlingen være effektiv, barnevennlig og tilgjengelig. Barn har rett til å uttale seg.

Hvordan få vedtak om spesialpedagogisk hjelp?

  1. Foresatte eller barnehage identifiserer behov for spesialpedagogisk hjelp
  2. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennomfører sakkyndig vurdering
  3. Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp
  4. Barnehagen utarbeider individuell utviklingsplan (IUP)

Du kan lese mer om saksgangen på Utdanningsdirektoratets hjemmesider: Udir.no

Foresatte eller barnehage identifiserer behov for spesialpedagogisk hjelp

Foresatte kan ta kontakt med barnehagen og be om at pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) vurderer barnet. Barnehagen kan også ta kontakt med foreldrene, men må alltid ha foresattes samtykke i tilfeller hvor barnehagen mener at det skal henvises til PPT.

PPT gjennomfører sakkyndig vurdering

Ved henvisning til PPT vil de gjennomføre en utredning og vurderer om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Den sakkyndige vurderingen er vedtaksgrunnlaget for enkeltvedtaket om spesialpedagogisk hjelp.

I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet:

  • om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet
  • realistiske mål for barnets utvikling og læring
  • om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet
  • hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring
  • hvilket omfang/timeantall av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig
  • hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha

Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp

På grunnlag av sakkyndig vurdering fra PPT skal kommunen eller fylkeskommunen fatte et enkeltvedtak der det går frem hvilken hjelp barnet er tildelt.

Vedtak om spesialpedagogisk hjelp er lovfestet i Barnehageloven § 35. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp:

“Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket.

Vedtaket skal inneholde:

a. hva hjelpen skal gå ut på

b. hvor lenge hjelpen skal vare

c. hvilket timeomfang hjelpen skal ha

d. hvordan hjelpen skal organiseres

e. hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha

f. tilbud om foreldrerådgivning”

Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.

Hvem kan bistå faglig når barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp?

Det er lovfestet at de som skal arbeide med den spesialpedagogiske hjelpen skal ha riktig kompetanse. Kommunens PPT skal bistå barnehager i kompetanse- og organisasjonsutvikling. Det er en plikt til å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser. 

Ved behov kan en be om veiledning hos BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) eller Barnehabiliteringstjenesten. En kan også søke Statped om tjenester. Både PPT, Statped, BUP og Barnehabiliteringstjenesten kan bistå med nødvendige utredninger, tester og funksjonskartlegginger for det enkelte barnet.

Klagemuligheter

Foresatte kan klage på avslag om rett til spesialpedagogisk hjelp, på innholdet i enkeltvedtaket, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Dersom man ønsker å klage gjøres det til kommunen og eventuelt videre til Statsforvalteren. 

Del:
Barnets beste
Det er viktig å huske på at barnets beste skal være avgjørende for alle avgjørelse som omhandler barn. Barn har rett til å bli hørt, og til å få si sin mening.
Nyttige ressurser
Grunnloven §104
FN Barnekonvensjonen
<a href="https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne
">FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)