Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en måte å organisere omsorgstjenester på og er rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven. Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

Lovbestemmelsen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Det kan være aktuelt med BPA både for barn som bor hjemme hos foreldrene og voksne som bor for seg selv. Kommunen har en plikt å tilby BPA som en tjeneste, men det er individuelt og opptil den enkelte om man vil søke.

BPA kan: 

  • være avgjørende for å oppnå likeverd, likestilling og deltakelse i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne og omfattende bistandsbehov.
  • ha stor betydning for muligheten til å delta i arbeidslivet, få utdanning og leve et aktivt og selvstendig liv. Lovfestingen av retten til BPA har som formål å sikre en økt mulighet for enkeltpersoner med betydelig bistandsbehov til å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen velferd.
  • personer med ASD kan  være mer tjent med en BPA-løsning hvor de selv kan ha medbestemmelse med å sette opp vaktordninger. Det vil kunne føre til at det blir færre personer å forholde seg til i hverdagen, som igjen fører til mindre stress, mer oversikt og selvbestemmelse.
  • bidra til at barn med ASD og søsken kan utforske verden og løsrive seg fra foreldrene. Barna kan på lik linje være med i lek sammen med venner og familie, dra på besøk eller få den skjermingen som er nødvendig for god livskvalitet.
  • legger til rette for et fleksibelt familieliv. Tid til å  være foreldre, mulighet til å bidra aktivt i samfunnet og ta vare på seg selv i en hverdag som er et puslespill.

Hvordan får man BPA?
Informasjon om søknadsprosessen finner du på din kommunes nettsider, eller ved å henvende deg til kommunen. Ta kontakt med kommunen din dersom du trenger mer informasjon eller veiledning.Det er kommunen som vurderer bistandsbehovet. Kommunen skal i samarbeid med pasienten vurdere om det skal tilbys tjenester i form av BPA Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget BPA eller ikke. Vedtaket skal være begrunnet. Hvis du mener at kommunen ikke gir deg den hjelpen du har behov for, kan du klage.

Du sender klagen din til kommunen. Kommunen mottar klagen din og skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke endrer beslutningen sin, sender kommunen saken videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren fatter så endelig beslutning om hvilken hjelp du skal tilbys fra kommunen.

Kommunene kan  velge om assistenten skal ansettes i kommunen eller om de praktiske sidene skal overlates til brukeren selv eller til en BPA-leverandør. Det er valgfrihet med hensyn til organisasjonsmodell, men brukerens forutsetninger må tillegges avgjørende vekt.

På Helsenorge og Helsedirektoratet sine nettsider kan du lese mer om BPA: 
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – Helsenorge

Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA – Helsedirektoratet

Del:
Autismeforeningen i Norge opplever fortsatt at kommunene og Statsforvalteren praktiserer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ordningen svært ulikt. Mange opplever å ikke få tilgang på BPA, selv om lovgiver har gitt et tydelig signal om at BPA bør prioriteres som en likestillingsmulighet. Fortsatt er det manglende kunnskap og vilje fra kommuner til å innvilge dette.