Omsorgsstønad

Dersom du utfører betydelige og krevende omsorgsoppgaver for ditt barn, ungdom eller hjemmeboende voksne, har du muligheten til å søke om omsorgsstønad fra din kommune. Formålet med omsorgsstønad er å bidra til at personer som trenger hjelp i dagliglivet kan få dette av pårørende eller andre nærstående. En forutsetning er at den som mottar hjelpen ønsker denne ordningen.

Omsorgsstønad er en kommunal ytelse. Du har ikke lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å ha ordningen etter helse- og omsorgstjenesteloven §3-6

§ 3-6.Kommunens ansvar overfor pårørende

Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av:

1. opplæring og veiledning

2. avlastningstiltak

3. omsorgsstønad

Når privat omsorg er det beste for omsorgsmottaker, kan det foreligge en rett til omsorgsstønad som i realiteten er en rettighet på linje med retten til de øvrige tjenester.

I rundskriv I-42/98 Retningslinjer for omsorgslønn [omsorgsstønad], som fortsatt gjelder, er det blant annet beskrevet hvem omsorgsstønad er ment for og hvilke momenter kommunen bør ta med i sin vurdering. Hjelpestønad og omsorgsstønad skal sees i sammenheng, og kommunen kan vise til at du først skal søke hjelpestønad

Videre fremkommer det av rundskrivet at kommunen ikke bør avkorte omsorgsstønad med mindre omsorgsstønaden og hjelpestønaden tilsammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke hjelpebehovet.

Hvordan søke om omsorgsstønad?

Hvis du har behov for omsorgsstønad, kan du sende en søknad til din kommune. Det er store kommunale variasjoner med tanke på omfang og praksis. Både omsorgsgiveren og omsorgsmottakeren kan søke kommunen om omsorgsstønad. Informasjon om søknadsprosessen finner du på din hjemkommune hjemmeside.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet og tredje ledd har de som trenger det rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, og rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd, bokstav b.

Kriteriene for å få omsorgsstønad inkluderer:

  • Omsorg fra søkeren er det beste for personen som trenger hjelp
  • Arbeider du mange timer per måned med krevende omsorgsarbeid som krever ekstra tilsyn, hjelp og pleie. 
  • Omsorgsarbeidet er mer belastende, enten fysisk eller psykisk, enn det som er vanlig
  • Omsorgsarbeidet innebærer unormalt mye nattarbeid eller forstyrrer det nattesøvnen din
  • Omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og manglende fritid
  • Omsorgsbehovet er vedvarende over tid
  • Søkeren har omsorg for mer enn en person

Søknader og klager som gjelder omsorgsstønad

I søknad om omsorgsstønad er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende:

For å gi kommunen et best mulig grunnlag for å gjøre en individuell vurdering anbefales at omsorgsyteren i søknaden settes opp en døgnklokke eller oversikt som viser det totale omsorgsarbeidet i løpet av en uke med dagtilbud, og en oversikt som viser omsorgsarbeidet i helgene og i ferier/bevegelige helgedager. Det er viktig å inkludere all form for omsorgsarbeid som krever ekstra tilsyn, hjelp og pleie. I tillegg kan det blant annet innebære å planlegge og gjennomføre; dagsplan, ukeplan, forberedelser, sensorisk skjerming og alternativ kommunikasjon, samt en-til-en i aktiviteter og hverdagslivsferdigheter. 

I tillegg gis en beskrivelse av hvilke andre oppgaver – administrasjon, møter, behandlinger, sykehuskontroller etc. Det bør gis en gjennomsnittsberegning også av dette arbeidet. En slik detaljert presentasjon gir en reell beskrivelse av hvor tyngende omsorgsarbeidet faktisk er, og medfører også at kommunen må forholde seg konkret til spørsmålet om hvilket omsorgsarbeid kommunen mener kvalifiserer eller ikke kvalifiserer for omsorgsstønad i de tilfeller søknaden ikke blir imøtekommet fullt ut.

Videre er det viktig å huske på at det er omsorgsyteren som er direkte part i saken når det gjelder omsorgsstønad og det bør avklares mellom foreldrene hvem som søker eller om det skal skje en fordeling av omsorgstimene det søkes lønn for mellom foreldrene. I så fall bør det skrives en søknad fra hver av foreldrene, hvor det i begge settes opp en oppstilling over fordelingen av omsorgsarbeidet mellom søkerne.

Omsorgsstønaden skal utmåles etter en individuell vurdering basert på omfanget av omsorgsarbeidet.

Rundskrivet sier at det ved timevurderingen skal legges vekt på hvor mange timer omsorgsyter utfører ”særlig tyngende omsorgsarbeid”. For personer som ikke har omsorgsplikt kreves det ikke mer enn at omsorgsarbeid overstiger det som det er rimelig å forvente. Når et omsorgstrengende barn fyller 18 år kan det dermed utløse langt høyre omsorgslønn ut fra den forutsetning at foreldrene ikke lengre har omsorgsplikt og at hjelpestønaden reduseres til sats 1. 

Det er vanlig at kommunen fastsetter timeslønnen til laveste lønnstrinn for hjemmehjelper. 

Del: