Verge og vergemål
Den som ikke selv kan ivareta sine interesser, kan få oppnevnt verge. Vergen er i praksis en offentlig oppnevnt fullmektig – som kan ha som oppgave å bistå i forhold til økonomi og / eller i forhold til det offentlige tjenesteapparatet.
I praksis er bistand til å fremme søknader og klage over vedtak, ofte viktige oppgaver for en verge. Sentrale spørsmål i praksis er: Når bør det oppnevnes verge? Hvem bør oppnevnes som verge? Bør pårørende være verge? Og hva er oppgavene for en verge i praksis?
Lovregler og vergemålsportalen
Dagens vergemålslov er fra 2010 men trådte ikke i kraft før 1 juli 2013.
Sentralt i vergemålsloven er fokus på samtykke og selvbestemmelse. Dette får betydning for konkret tolkning av mange bestemmelser i loven, både i forhold til oppnevning og rammene for vergens oppgaver og kompetanse.
Statsforvalteren oppnevner og følger opp vergene og det er Sivilrettsforvaltningen som er sentral vergemålsmyndighet.
Aktuell offentlig informasjon om praktisering av vergemålsloven er samlet på eget nettsted, Vergemålsportalen. Der er det en god beskrivelse av hvordan ordningen praktiseres.
Fratagelse av rettslig handleevne
Tidligere lovs regler om umyndiggjøring er erstattet av nye regler om delvis fratagelse av rettslig handleevne. Dette innebærer en mer fleksibel ordning, der en ved særskilt behov for beskyttelse kan frata rettslig handleevne på nærmere bestemte områder.
Regler om dette er å finne i vergemålsloven §§ 21 – 24.
Oppnevning av verge
Det følger av vergemålsloven § 25 at Statsforvalteren oppnevner verger.
Den som får oppnevnt verge mister ikke av den grunn sin egen rettslige handleevne, men kan selv fortsatt inngå egne avtaler og kan også tilbakekalle disposisjoner foretatt av vergen. Vergen kan som utgangspunkt ikke gå på tvers av den vergetrengendes vilje. En oppnevnt verge får funksjons som en offentlig oppnevnt fullmektig på de områdene oppnevningen gjelder.
Når kan det oppnevnes verge?
Det kan oppnevnes verge når en person ikke kan ivareta sine interesser f eks på grunn av funksjonshemming – og det i tillegg foreligger et behov for verge.
Behovet kan f eks knytte seg til håndtering av penger og økonomi – eller vurderinger, søknader og klager når det gjelder tjenestetilbud.
Det er krav til samtykke for at verge skal kunne oppnevnes – forutsatt at den vergetrengendes har samtykkekompetanse. Samtykke skal omfatte at det oppnevnes verge, omfang av oppdraget og hvem som skal oppnevnes.
Reglene om vilkår for vergemål finner du i vgml § 20.
Lovavdelingen har i mars 2018 kommet med en lovtolkning av denne bestemmelsen, og dette har medført en skjerping av praksis av å legge den vergetrengendes vilje til grunn uavhengig av samtykkekompetansen. Se link til hele uttalelsen under regelverk.
Hvem bør oppnevnes som verge?
Vergen forutsettes å innta en selvstendig rolle med aktiv ivaretakelse av den vergetrengendes interesser.
Det må derfor ikke oppnevnes verger som står i noen form for nærhet eller avhengighetsforhold til det offentlige tjenesteapparatet.
Vergemålsloven har regler om opprettelse av utvalg med faste verger, som står til disposisjon for oppnevnelse – se vgml § 26.
Pårørende som verge
Ofte er det naturlig at pårørende eller andre nærstående oppnevnes som verge. Foreldre eller søsken er ofte de som kjenner den det gjelder best og kan derfor være naturlig valg som talsperson og representant.
Mange oppfatter det imidlertid også som belastende å skulle være den som må «fronte» i forhold til offentlige etater for å få nødvendige tjenester eller andre ytelser på plass. Å oppnevne en annen og utenforstående – som både den det gjelder og pårørende kan ha tillit til – som verge kan ha en viktig avlastende funksjon. Det er derfor grunn til å oppfordre til en nærmere vurdering av hva som vil være den beste løsningen i det enkelte tilfellet.
Krav om begjæring, erklæring om tilstand mv og samtykke
Før oppnevning av verge kan skje, må det foreligge en begjæring, en erklæring om tilstand til den som trenger verge og en vurdering av dennes samtykkekompetanse og eventuelt samtykke-erklæring fra den det gjelder.
Nærmere om begjæring
Loven krever formelt at det foreligger en begjæring om at det oppnevnes verge – fra vedkommende selv, fra pårørende eller lege. Statsforvalteren kan også starte en sak på eget initiativ dersom det foreligger opplysninger som tilsier behov for verge.
I praksis kan en sak om oppnevning av verge derfor startes ved at et brev med krav om oppnevnelse sendes til Statsforvalteren. Det ligger ikke særlig annet i dette kravet enn det som ligger i krav om en søknad om andre hjelpetiltak.
Nærmere om sakkyndig erklæring om tilstand
Det er et formelt krav at det foreligger en sakkyndig erklæring om tilstand for den som skal ha oppnevnt verge. Denne skal bekrefte at vedkommende har en funksjonshemming og på grunn av denne ikke kan ivareta sine interesser. Erklæring skal med andre ord bekrefte at lovens krav for oppnevnelse er oppfylt.
Tidligere gjaldt et krav om legeerklæring, men dette er nå supplert med mulighet for at annen sakkyndig som kjenner vedkommende avgir slik erklæring.
Dersom personen ikke kan avgi samtykke til oppnevning – se nedenfor – skal dette fremgå av erklæringen.
Nærmere om samtykke
Vergeordningen er en frivillig ordning. Det er derfor krav om samtykke til oppnevningen. Dersom en person ikke er i stand til å forstå tilstrekkelig av hva oppnevning av verge innebærer, har personen ikke samtykkekompetanse. I så fall kan det likevel oppnevnes verge – men det må da fremgå av sakkyndig erklæring at vedkommende ikke evner å samtykke.
Enkeltvedtak og klagerett
Avgjørelsen om oppnevning av verge er et enkeltvedtak. Det innebærer blant annet at den det gjelder og også f eks pårørende skal ha anledning til å uttale seg før det blir fattet vedtak – og et vedtak skal være begrunnet.
Det er klagerett over slikt vedtak. Den sentrale vergemålsmyndigheten er klageorgan – men klagen sendes til Statsforvalteren som skal behandle klagen først, og eventuelt deretter sende saken videre til Den sentrale vergemålsmyndigheten dersom klagen ikke tas til følge.
Klageretten følger av vgml § 64.
Formell oppnevning og oppdraget
Det skal tas uttrykkelig stilling til vergens oppdrag, og dette skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Vergen kan bistå enten i forhold til økonomi eller når det gjelder «personlige forhold» (vurderinger, søknader og klager i forhold til tjenester og andre offentlige ytelser) – eller begge dele.
Oppnevningsbrevet er vergens legitimasjon for sitt oppdrag, og skal benyttes i alle tilfeller der vergen opptrer som sådan.
Regler om oppdragets innhold og omfang finner du i vgml § 21.
Vergens rolle
Vergen skal være talsperson og representant for den som får oppnevnt verge og skal kunne tale dennes sak overfor det offentlige. Det innebærer at vergen ikke må stå i noen form for avhengighetsforhold – f eks som ansatt – til det offentlige tjenesteapparat.
Erfaring viser at det for å ivareta funksjonshemmedes interesser overfor det offentlige ofte vil være påkrevet med aktive og oppegående verger – som kan kreve det som skal kreves av offentlige tjenester og andre ytelser.
Vergens oppgave er ikke å ivareta kommunens behov for å holde budsjetter eller gjøre aktuelle innsparinger, men å påpeke hva som er tjenestemottakerens behov for og rett til tjenester. Vergen må derfor aktivt og løpende vurdere hva som er vedkommendes behov for bistand, og må fremme de søknader og klager som måtte være nødvendig for å få slike behov dekket på en forsvarlig måte.
Skifte av verge
En verge kan selv kreve å bli løst fra sitt oppdrag.
Dersom det ellers er «til beste» for den vergetrengende, kan det fattes vedtak om å skifte verge – og om det anses ”nødvendig” skal det fattes slikt vedtak.
Dette følger av reglene i vgml § 29.
Opphevelse av vergemål
Vergemål skal oppheves når vilkårene ikke lenger er tilstede.
Dersom oppnevningen er basert på samtykke og samtykke trekkes tilbake, må også vergemålet oppheves.
Reglene om dette finner du i vgml § 63.
Utgiftsdekning og betaling av verger
Vergen har krav på dekning av utgifter som påløper som følge av oppdraget. Dette kan f eks være utgifter til porto, telefon og reiseutgifter. Dekning skjer etter fast sats fastsatt i vergemålsforskriften.
Vergen har som hovedregel krav på godtgjøring for arbeidet som verge, men med unntak for nære familiemedlemmer som er oppnevnt. Men også nærstående kan godtgjøres dersom særlige grunner tilsier det – f.eks oppdragets omfang eller varighet.
Krav om dekning må fremsettes for Statsforvalteren, som avgjør om dekning skal skje og i så fall i hvilket omfang. Slik avgjørelse er enkeltvedtak og kan påklages.
Hovedregelen er at det er den som har oppnevnt verge som må dekke de beløp Statsforvalteren innvilger, men Statsforvalteren betaler dersom vedkommende har inntekt lik eller mindre enn minstepensjon og formue på kr 50 000 eller lavere. Også ellers kan Statsforvalteren beslutte offentlig dekning dersom f eks hensynet til betalingsevnen tilsier det.
Godtgjøring skjer som hovedregel etter faste satser, som fremgår av vergemålsforskriften.
Unntaksvis kan det godtgjøres på timebasis, dersom faste satser ikke gir rimelig dekning.
Reglene om utgiftsdekning og godtgjøring dette er å finne i vgml § 30 og i vergemålsforskriften §§ 16 – 18.
Vergemålsloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9
Vergemålsforskriften
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-02-15-201
Lovforarbeider til vergemålsloven – NOU 2004:16
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-16/id386510/
Lovavdelingens lovtolkning av samtykkekompetanse
