AAP har erstattet de tidligere ytelsene; tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger.
For mange kan det være aktuelt å søke om uføretrygd fra 18 år, og da kan det etter folketrygdloven § 11-18 ytes arbeidsavklaringspenger i inntil 4 måneder mens man venter på at uføresaken skal bli behandlet. Blir saksbehandlingen forsinket, skal AAP kunne forlenges i 4 måneder. Når videregående skole avsluttes, bør det avhengig av funksjonsnivå søkes om varig uføretrygd, samtidig som prosessen med varig tilrettelagt arbeid (VTA) startes. Dersom funksjonsnivået er godt og det er aktuelt å være i alminnelig arbeidsplass, så kan AAP være en riktig ytelse, hvor man også får hjelp til å forsøke seg ut i arbeidslivet.
Krav om yrkesrettet attføring skal fremmes til det lokale NAV kontoret.
Hvem kan få AAP
Det er et vilkår at man har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene til å være i inntektsgivende arbeid.
Deltar du i ordinært utdanningsløp vil imidlertid Tiltaksforskriften § 7-3 være et hinder fram til fylte 22 år. Denne begrensningen ble tilført i 2016 og trådte i kraft 1. januar 2017.
Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er
- under aktiv behandling
- under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
- under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
- under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt
Du kan også få arbeidsavklaringspenger
- under utarbeidelse av aktivitetsplan
- mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
- hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen
Hva er arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 6 G (kr 441 449 ved 1G pr 1 mai 2022). Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av
- tidligere inntekt
- om du forsørger barn
- om du mottar andre folketrygdytelser
- om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
Som hovedregel vil man ikke kunne motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.
Arbeidsavklaringspengene skal dekke utgifter til livsopphold. Hovedregelen er at attføringspenger utgjør 66 % av inntekten året før en ble syk eller gjennomsnittet av inntekt de siste tre årene. En slik beregning blir ikke så veldig aktuell for ungdom som søker AAP rett etter skolen. Derfor blir det viktig å søke om ytelser etter ung uføreordningen fra fylte 20 år.
Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet. Her er det ingen lovbestemt 20-årsgrense som nedenfor. For unge under 25 år ytes det kun 2/3 av 2G.
Arbeidsavklaringspengene faller bort når man har rett til uføretrygd (se ung uføreordningen).
AAP hvis sykehusinnleggelse eller annet opphold i institusjon
Dersom det i arbeidsavklaringspenge-perioden blir aktuelt med et institusjonsopphold med fri kost og losji, kan ytelsen bli redusert.
Arbeidsavklaringspengene ytes uten reduksjon for innleggelsemåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir ytelsen redusert med 50 prosent. Den årlige utbetaling av attføringspengene skal likevel ikke være lavere enn 50 prosent av grunnbeløpet.
Dersom man fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig og annet, kan NAV vedta at ytelsen ikke skal reduseres, eller at de skal reduseres mindre. AAP skal ikke reduseres hvis du forsørger ektefelle eller barn.
Når institusjonsoppholdet avsluttes, ytes det arbeidsavklaringspenger etter lovens vanlige bestemmelser fra og med den måneden oppholdet opphører. Skjer det en ny innleggelse før det har gått tre måneder reduseres ytelsen igjen fra og med den dagen det nye oppholdet tar til.
Lengden på AAP
AAP gis totalt 3 år. Unntaksvis kan man få AAP opptil 2 år ekstra når særskilte vilkår er oppfylt. Grunnet Covid19 har det også blitt gitt forlengelse av perioden.
Det må være sykdom, skade eller lyte som er hovedårsaken til at din arbeidsevne ikke er avklart og søkeren må enten
- ha begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak etter langvarig utredning, eller
- ha vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak
Søkeren kan også få AAP utover 3 år hvis han/hun deltar på et opplæringstiltak som er avtalt med NAV og som NAV anser det er nødvendig å gjennomføre for å komme i arbeid.
Tiltakspenger
For de som har reiseutgifter for å komme seg på tiltak i regi av et AAP-tiltak, så kan man søke Tiltakspenger for å dekke disse utgiftene. Det er lagt link her til mer informasjon om dette og søknadsskjema.
Særlig om søknader og klager som gjelder AAP
Generelle krav til saksbehandling og reglene i forvaltningsloven finner du omtalt i eget kapittel.
I saker som gjelder arbeidsavklaringspenger er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende:
Arbeidsavklaringspenger kan være en aktuell ytelse mens uførepensjonssøknad blir vurdert.
Når barnet fyller 18 år opphører hjelpestønad utover sats 1, og sats 1 krever at barnet fortsatt er hjemmeboende eller nyter betydelig privat omsorg (ikke praktisk bistand for personer som bor i bolig med omsorgstjenester med full dekning av omsorgstjenester).
Søknaden bør dokumentere så godt som mulig med oppdaterte legeerklæringer som beskriver funksjonsevnen til søkeren. Innenfor trygdesystemet er det imidlertid alltid viktigere å få stemplet inn søknaden så tidlig som mulig, siden søknadstidspunktet kan ha betydning for beregning av start på utbetalingen. NAV lokalt har en selvstendig opplysningsplikt – og nødvendige legeerklæringer bør derfor heller ettersendes dersom de ikke foreligger når søknaden blir sendt. En legeerklæring fra fastlegen som sier noe om diagnosen og vurderer arbeidsevnen vil være fornuftig å legge med fra starten.
