En individuell plan skal beskrive behov og hvordan disse behovene skal kunne dekkes på best mulig måte. Planen skal se fremover og angi både kortsiktige og langsiktige målsettinger, og være konkret i sitt innhold. Det bør angis hvor tiltaket skal iverksettes og av hvem (ansvarsplassering). De enkelte tiltak må henvise til vedtak der slike skal fattes.
Når planen gjelder et barn skal planen også omfatte aktuelle tjenester og tiltak overfor familien som helhet.
En IP skal inneholde:
- en oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester
- en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen
- en angivelse av hvem som er koordinator
- en oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelt pårørende vil bidra med i planarbeidet
- en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse
- en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres
- en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen
- pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger
- en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner og etater.
Hvis det er laget en IP skal det være én tjenesteyter, koordinator, som har hovedansvaret for oppfølging av planen.
Selv om det er utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for spesialundervisning er skolen pliktig til å delta på arbeidet med utvikling av IOP der skolens samarbeid anses som nødvendig for å ivareta en helhetlig og individuelt tilpasset opplæring i skolen.
Planen skal være tverrfaglig og tverretatlig – slik at den utgjør et samlet planleggings- og styringsverktøy for alle som har ansvar for tjenester til den personen planen gjelder.
Der det er naturlig kan det gjerne utarbeides mer detaljerte del-planer for forskjellige områdene – som det henvises til i den overordnede individuelle planen.
Det er viktig at planen er helt tydelig når det gjelder å plassere ansvar – mellom tjenestemottakeren selv, pårørende eller andre nærstående og de ulike instanser innen hjelpeapparatet.
Hvem har krav på en individuell plan?
I forarbeidene til lovbestemmelsene om IP er det lagt til grunn at det finnes mange personer med stort behov for sammensatte tjenester og som har krav på slike tjenester – men som likevel ikke får tjenester som fungerer godt nok. Tjenesteapparatet er ofte for standardisert og tar i for liten grad hensyn til individuelle forskjeller i behov.
Formålet med individuell plan?
I forarbeidene er det understreket at en målsetting er at tjenestene skal tilpasses brukerne – og ikke omvendt.
Formålet med IP er at tjenestemottakeren skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Sentrale stikkord er samlet kartlegging, koordinering, samhandling og klare ansvarsforhold til beste for tjenestemottakeren. Det er et sentralt formål å styrke brukermedvirkningen og å gi større trygghet og forutsigbarhet. Det er understreket at det er viktig å trekke inn pårørende – fordi disse gjerne har en helt sentral rolle i forhold til tjenestemottakeren selv og at det også er viktig å ta hensyn til de pårørendes egen situasjon og behov i den situasjonen som foreligger. Brukermedvirkningen i arbeidet med planen har således et familieperspektiv.
Arbeidet med planen
Helsedirektoratet har utarbeidet en egen Veileder til forskrift om individuell plan – som gir en god gjennomgang av viktige sider ved det praktiske arbeidet med planen.
En individuell plan er aldri et ferdig produkt. Planen skal jevnlig evalueres og justeres – og det er viktig at planen selv redegjør for hvorledes dette arbeidet skal foregå, når neste evaluering skal skje og hvem som har ansvar for dette.
Det er en erfaring at selve prosessen – arbeidet med planen – ofte er like viktig som innholdet i planen. Det å samarbeide om en kartlegging av behov og sammen finne frem til målsettinger og konkrete tiltak gir også grunnlag for en god dialog og felles forståelse av situasjonen. Dette er viktige premisser for å kunne lykkes i å etablere en vel fungerende samarbeidsform mellom tjenestemottakere og tjenesteapparatet.
Det er forutsatt at det skal legges til rette for en vesentlig styrking av brukerinnflytelsen gjennom arbeidet med en individuell plan. For at tjenestemottaker og pårørende skal ha praktisk mulighet til å delta er det viktig å finne frem til møtetidspunkter som passer. Vi ser en del uheldige eksempler på at møtedeltakelse blir en vesentlig tilleggsbelastning for pårørende som allerede har en stor belastning gjennom sitt omfattende omsorgsansvar. Å finne frem til egnede tidspunkter kan avhjelpe mye.
Koordinator
Planen skal sikre at det til enhver tid er én person i tjenesteapparatet som har hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren – og som er den tjenestemottakeren og pårørende kan forholde seg til.
Det er viktig at tjenestemottakeren og pårørende har innflytelse på valget av hvem som skal være koordinator. Denne rollen er helt sentral – og den personen som skal kunne fylle denne rollen på en god måte bør ha tillit hos alle involverte og evne å samarbeide konstruktivt med alle, ikke minst med familien planen gjelder.
Taushetsplikt må oppheves
Taushetsplikten mellom forskjellige etater gjelder selv om det søkes om individuell plan.
For at de forskjellige involverte ansvarlige skal kunne samarbeide kreves det derfor en konkret opphevelse av taushetsplikten – i praksis form av en skriftlig erklæring som angir hvilke opplysninger som kan gis til hvem i arbeidet med planen. Ofte er det naturlig med en generell opphevelse av taushetsplikt for all informasjon av betydning for arbeidet med planen overfor alle som er involvert – men det er viktig å være klar over at opphevelsen kan konkretiseres både i forhold til hvilke opplysninger og hvilke personer eller etater som skal omfattes av opphevelsen.
Forholdet til vedtak
Planen gir i seg selv ingen rett til tjenester eller ytelser. Det skal fattes individuelle enkeltvedtak på vanlig måte for alle tjenester eller ytelser der det er krav om slikt vedtak.
Særlig om søknader og klager vedrørende IP
Generelle krav til saksbehandling og reglene i forvaltningsloven finner du omtalt et eget sted i rettighetsoversikten.
I saker som gjelder individuell plan er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende:
Ordningen med individuell plan er frivillig. Det vil si at det er krav om at det foreligger samtykke til utarbeidelse av en slik plan.
Den som ønsker en slik plan fremmer en søknad. En slik søknad må saksbehandles – og svaret skal foreligge i form av et enkeltvedtak. Dersom søkeren har langvarige og sammensatte behov, foreligger en rett til slik plan. Personer innen autismespekteret med sammensatte behov vil h rett til en individuell plan., og det vil i de fleste tilfeller være nyttig og noen ganger nødvendig.
Et avslag kan påklages til statsforvalteren.
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 at det er kommunene som har ansvar for å utarbeide den individuelle planen etter denne loven, og krav om IP vil normalt fremmes til kommunen for denne diagnosegruppen. Når kommunen mottar en henvendelse om individuell plan, har den plikt til å sørge for å få søknaden avgjort og igangsette arbeidet.
